Janteloven og jobbsøking: Slik presenterer du deg selv uten å skryte
Janteloven gjør det vanskelig å selge seg selv i jobbsøkingen. Lær hvordan du presenterer prestasjonene dine på norsk måte — ærlig, konkret og uten å overdrive.
Laddro Team
Du vet at du er flink. Kollegene vet det. Sjefen din vet det. Men når du skal skrive det ned i en CV eller si det høyt i et jobbintervju, stopper det opp. Det føles feil å skryte. Det er for mye. Det passer seg ikke.
Det er ikke tilfeldig — det er Janteloven i praksis.
Hva er Janteloven?
Janteloven stammer fra Aksel Sandemoses roman En flyktning krysser sitt spor fra 1933, men den beskriver en kulturell norm som har eksistert i Skandinavia lenge. Kjernen er enkel: Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke skille deg ut. Du skal ikke sette deg over andre.
I norsk arbeidsliv viser dette seg på mange måter. Nordmenn er flinke til å jobbe i team, dele æren og tone ned egne prestasjoner. Det er vakre egenskaper. Men i jobbsøkingen kan det bli et problem — for arbeidsgivere over hele verden forventer at kandidatene markedsfører seg selv.
Problemet: Du underselger deg
Mange norske jobbsøkere skriver CVer og søknader som er faktabaserte, men intetsigende. «Jobbet med prosjektledelse» i stedet for «ledet et tverrfaglig team på åtte personer som leverte prosjektet tre uker før fristen». Begge setningene er sanne. Bare den ene forteller arbeidsgiveren noe nyttig.
I intervjuer er det samme mønsteret. «Vi» dukker opp der det burde stå «jeg». Prestasjoner pakkes inn i unnskyldninger. «Jeg er kanskje ikke den beste, men...» — og da har du allerede mistet posisjonen din.
Dette er ikke beskjedenhet. Det er selvskading i et konkurransepreget marked.
Balansen: Ærlig selvhevdelse
Det finnes en norsk vei mellom skryt og usynlighet. Den handler om konkrete fakta fremfor adjektiver.
Unngå dette: «Jeg er en sterk leder med gode kommunikasjonsevner.»
Prøv dette i stedet: «Jeg ledet oppstarten av et nytt kundeserviceteam og reduserte svartiden med 40 prosent på seks måneder.»
Den første setningen er subjektiv. Den andre er etterprøvbar. Nordmenn er komfortable med tall og resultater — de oppleves ikke som skryt, men som dokumentasjon.
Konkrete tips for CVen din
Bruk tall der du kan. Prosenter, kroner, antall personer, tidsfrister. Tall forteller en historie uten å virke selvopptatt.
Bruk aktive verb. «Gjennomførte», «utviklet», «reduserte», «økte» — ikke «bidro til» eller «var involvert i».
La teamet stå, men vær tydelig på din rolle. Det er fullt mulig å skrive «som prosjektleder for et team på fem» — det hedrer teamet og plasserer deg i det.
Husk at CV-en din ikke er til for å imponere — den er til for å informere. Norske arbeidsgivere leter etter match, ikke grandiositet. Gi dem informasjonen de trenger for å ta en god beslutning.
I intervjuet: Øv på å si «jeg»
Det hjelper å øve høyt. Finn tre prestasjoner du er stolt av fra de siste tre årene. Formuler dem som korte historier: Hva var situasjonen? Hva gjorde du? Hva var resultatet?
Si dem høyt, gjerne til en venn. Legg merke til når du automatisk bytter «jeg» med «vi» eller legger til unnskyldninger. Øv deg på å la setningen stå uten dem.
Det er ikke løgn å si «jeg løste dette problemet». Det er bare sant.
Janteloven er ikke alltid fienden
Det er verdt å si: Mange av verdiene Janteloven bygger på er faktisk attraktive i arbeidslivet. Samarbeidsevne, lytting, ydmykhet overfor komplekse problemer — alt dette er ettertraktede kvaliteter.
Poenget er ikke å bli noe du ikke er. Poenget er å slutte å gjemme deg. Arbeidsgivere kan ikke ansette noen de ikke ser.
Du trenger ikke å skryte. Men du må fortelle sannheten om deg selv — hele sannheten.
Trenger du hjelp til å strukturere CV-en din på en måte som fungerer i norsk arbeidsliv?