Luftfartsingeniør CV-eksempel
Realistisk CV-eksempel for luftfartsingeniør i Norge med erfaring fra Kongsberg Defence & Aerospace, NTNU-bakgrunn og dokumenterte resultater innen sertifisering og teknisk levering.
Laddro Team
Oversikt
Norsk luftfarts og forsvarsindustri er dominert av noen få men internasjonalt ledende aktører. Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er Norges største forsvarsindustriselskap og en global leverandør av missil og rakettteknologi, avionikk og luftfartssystemer. Avinor er statens lufthavnselskap med ansvar for 43 norske lufthavner og teknisk infrastruktur for norsk lufttrafikkstyring. Begge selskapene rekrutterer regelmessig sivilingeniører med spesialisering innen luft og romfartsteknologi fra NTNU og internasjonale universiteter.
Dette eksempelet viser Anders Thorvaldsen, luftfartsingeniør med 9 års erfaring fra Kongsberg Defence & Aerospace med spesialisering innen flyavionikk og systemsertifisering. Anders har sivilingeniørgrad i luft og romfartsteknologi fra NTNU og har ledet tekniske leveranser og sertifiseringsprosjekter i samarbeid med EASA og Forsvarets logistikkorganisasjon.
COPPER-malen er valgt fordi den passer tekniske fagmiljøer der presisjon og strukturert tenkning er kjerneverdier. Den rene, ingeniørinspirerte layouten kommuniserer metodisk kompetanse uten å ofre lesbarhet.
Anders Thorvaldsen
Kongsberg | [email protected] | +47 976 33 518 | linkedin.com/in/andersthorvaldsen
Faglig profil
Sivilingeniør i luft og romfartsteknologi med 9 års erfaring fra Kongsberg Defence & Aerospace, med spesialisering innen avionikksystemer, systemintegrasjon og EASA-sertifisering av luftfartsutstyr. Teknisk prosjektleder på tre sertifiseringsprosjekter med samlet budsjett på 87 millioner kroner. Erfaring med DO-178C programvaresertifisering, DO-254 maskinvaresertifisering og ARP4754A systemsikkerhetsprosesser. Bidrar til FoU innen autonome systemer og UAV-teknologi.
Arbeidserfaring
Systemingeniør, Kongsberg Defence & Aerospace AS Kongsberg | august 2016 til nå
Kongsberg Defence & Aerospace AS (KDA) er en divisjon i Kongsberg Gruppen ASA med ca. 3 500 ansatte og en omsetning på over 14 milliarder kroner i 2024. KDA utvikler og produserer forsvars og luftfartssystemer for det norske Forsvaret og eksportmarkeder i over 40 land, inkludert NSM-missilet, NASAMS luftvernsystem og avionikk for F-35-kampflyet.
Anders er tilknyttet Divisjon for luftfart og avionikk og har arbeidet på tre hovedprosjekter i løpet av ni år. Det første var et moderniseringsprosjekt for navigationssystemer på norske maritime patruljefly (P-3 Orion) der han var systemintegrasjonsansvarlig. Prosjektet hadde et teknisk budsjett på 28 millioner kroner, inkluderte koordinering med Forsvarets logistikkorganisasjon og tre underleverandører, og ble levert innen avtalt fremdriftsplan og med godkjenning fra norsk militær luftfartsmyndighet.
Fra 2019 til 2022 var Anders teknisk prosjektleder for EASA-sertifiseringen av et nytt TCAS II (Traffic Collision Avoidance System) til bruk i norske redningshelikoptre. Sertifiseringsprosessen fulgte DO-178C for programvare og DO-254 for FPGA-design, med innlevering av 340 sider teknisk dokumentasjon til EASA i Frankfurt. Sertifiseringen ble godkjent i oktober 2022 uten avvik, en av tre suksessfulle EASA-prosesser KDA har gjennomført på avionikk de siste fem årene.
Siden 2023 har Anders ledet det tekniske arbeidet i KDAs interne FoU-program for autonome luftfartssystemer (UAS og UAV). Programmet mottar finansiering fra Norges forskningsråd på 12 millioner kroner over tre år og har som mål å utvikle sertifiserbare autonome unngåelsessystemer for sivile droner i norsk luftrom. Anders leder et tverrfaglig team på sju ingeniører og koordinerer med Luftfartstilsynet om kravspesifikasjoner for fremtidige regulatoriske rammer for UAS i norsk luftrom.
Ingeniørpraktikant og mastergradsstipendiat, Sintef og NTNU Trondheim | januar 2015 til juli 2016
Anders gjennomførte mastergradsarbeidet i samarbeid med Sintef Teknologi og samfunn og NTNUs institutt for teknisk kybernetikk. Masteroppgaven omhandlet autonome navigasjonsalgoritmer for UAV-er i GPS-degraderte miljøer, et tema med direkte relevans for militær og sivil luftfart i arktiske områder der GPS-jamming er et kjent fenomen.
Oppgaven ble evaluert til karakteren A og ble i 2017 publisert som en kortversjon i det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Field Robotics. Sintef brukte deler av metodologien i et parallelt oppdragsforskningsprosjekt for Forsvarsmateriell, noe som ga Anders erfaring med forsvarsrelatert forskning og sikkerhetsgodkjenningsprosesser.
Sommerpraktikant, Avinor AS Oslo | juni 2014 til august 2014
Tre måneder som ingeniørpraktikant i Avinors teknologidivisjon, med arbeidsoppgaver knyttet til vedlikeholdsplanlegging for instrumentlandings system (ILS) ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Praktikantperioden ga en innføring i lufttrafikkstyringens tekniske infrastruktur og de regulatoriske kravene som gjelder for flynavigasjonshjelpemidler i norsk luftrom.
Ferdigheter og kompetanse
Systemer og avionikk: Avionikksystemarkitektur, TCAS II og ACAS systemer, INS og GPS navigasjonssystemer, flight management systems (FMS), datalink og kommunikasjonssystemer
Sertifisering og standarder: EASA Part 21 og Part 145, DO-178C (programvare), DO-254 (maskinvare FPGA og ASIC), ARP4754A systemsikkerhet, MIL-SPEC og NATO STANAG standarder
Systemintegrasjon og testing: Hardware in the loop (HIL) testing, integrasjonstest og verifisering, kravhåndtering (DOORS, JAMA), feilmodusanalyse (FMEA, FTA)
Prosjektledelse: Teknisk prosjektledelse, fremdrifts og budsjettstyring (opp til 87 millioner NOK), underleverandørstyring, risikoanalyse
Verktøy og utvikling: MATLAB og Simulink, C og C++ programmering, VHDL for FPGA, Python for dataanalyse og testing, CATIA for mekanisk design grunnleggende
Sikkerhetsklarering: Hemmelig (norsk Forsvaret), NATO Secret
Språk: Norsk morsmål, engelsk flytende (teknisk og prosjektspråk), tysk lese og skrivekompetanse
Utdanning og sertifiseringer
Sivilingeniør i luft og romfartsteknologi (Aerospace Engineering), NTNU, Trondheim | 2010 til 2016
DO-178C grunnkurs og practitioner, Wind River og NTNU Videre | 2018
ARP4754A Safety Assessment kurs, Aerospace Safety Alliance | 2019
EASA Part 21 Compliance kurs, Luftfartstilsynet | 2020
Prosjektledelse grunnkurs (PMP forberedende), PMI Norge | 2021
Sammendrag: slik skriver du det riktig
For ingeniører i luftfart og forsvarsindustri er det faglige sammendraget en mulighet til å avklare to ting umiddelbart: hvilken teknisk nisje du tilhører og hva slags regulatorisk kontekst du er sertifisert i. Luftfartsindustrien er opptatt av standarder. En kandidat som viser kjennskap til DO-178C, EASA Part 21 og ARP4754A i første avsnitt, signaliserer at de er operative og at de forstår de juridiske og tekniske rammene arbeidet foregår innenfor.
Anders sammendraget er teknisk men ikke uleselig. Det er balansen som er viktig. Unngå å liste alle standarder du har berørt i sammendraget. Velg de tre til fire som er mest relevante for stillingen du søker og la arbeidserfaringen dokumentere bredden.
For ingeniører som søker prosjektlederstillinger er det viktig å nevne budsjettansvar i sammendraget, ikke bare i arbeidserfaringen. Det er en rask indikator på om du har operativt ansvar eller er en teknisk bidragsyter uten ledelseserfaring.
Arbeidserfaring: slik presenterer du resultater
Luftfartsingeniørers resultater er naturlig knyttet til prosjektleveranser: ble sertifiseringen godkjent? Ble prosjektet levert i tide? Var det avvik? Disse er de mest relevante resultatindikatorene og Anders bruker dem konsekvent.
Det er viktig å beskrive prosjektets kontekst slik at leseren forstår kompleksiteten. En EASA-sertifisering av avionikk til redningshelikopter er ikke det samme som å sertifisere et konsumerelektronikkprodukt. 340 sider teknisk dokumentasjon og "godkjent uten avvik" er sterk dokumentasjon i EASA-systemet der avvik er vanlig.
Publiserte studier og FoU-bidrag er positivt i et miljø der teknologifronten er i rask utvikling og der selskapene legger pris på ingeniører som bidrar til den bredere faglige diskursen.
Ferdigheter og kompetanse
For luftfartsingeniører er sikkerhetsklarering en kritisk detalj som skiller kandidater til forsvarstilstillinger fra sivile ingeniørstillinger. Anders nevner NATO Secret-klarering eksplisitt, noe som er nødvendig fordi klarering tar tid å innhente og selskaper foretrekker kandidater som allerede er klarert.
Verktøy som MATLAB og Simulink er de facto standarder i aerospace-ingeniørfaget og bør alltid nevnes. Pythonkompetanse er stadig mer relevant fordi det brukes til testautomatisering og databehandling i ingeniørmiljøer som tradisjonelt har vært dominert av MATLAB.
Utdanning og sertifiseringer
NTNUs sivilingeniørutdanning i luft og romfartsteknologi er Norges primære utdanningsløp for luftfartsingeniører. Programmet er på fem år og kombinerer aerodynamikk, propulsjon, flystrukturer, avionikk og systemdesign. For de som vil inn i forsvarsindustrien er dette den sterkeste norske bakgrunnen.
Kurs i DO-178C og ARP4754A er essensielle for alle som arbeider med sertifisering av luftfartssystemer og er relativt sjeldne i norsk ingeniørportefølje, noe som gjør dem til en distinkt fordel.
Hva dette CV-et kunne gjort bedre
Anders nevner at han leder et tverrfaglig team på sju ingeniører i FoU-programmet, men han beskriver ikke sin lederstil eller konkrete bidrag til teamets prestasjoner. For de som søker mer seniore prosjektlederstillinger er det relevant å vise hva som gjør deg til en god teamleder, ikke bare at du er det.
CV-en nevner FoU-programmet og finansiering fra Norges forskningsråd men ikke om det har resultert i patenter, teknologilisenser eller videre kommersialiseringsplaner. Industriell FoU som leder til immaterielle rettigheter er særlig verdifull og bør nevnes dersom det er relevant.
Det er ingen foto i denne CV-en, noe som er korrekt norsk praksis. I tekniske ingeniørmiljøer er det heller ingen forventning om personlighetsbasert presentasjon gjennom foto.
Avslutning
En luftfartsingeniør-CV i Norge skal demonstrere teknisk dybde, regulatorisk kjennskap og prosjektleveranseerfaring. Anders Thorvaldsens CV gjør dette ved å kombinere spesifikke tekniske standarder med konkrete prosjektresultater, og ved å vise en klar faglig utvikling fra masterstipendiat til teknisk prosjektleder med sikkerhetsklarering og FoU-ansvar.
Laddro hjelper ingeniører i luftfart og forsvarsindustri med å presentere sin tekniske ekspertise på en måte som er lesbar for både tekniske fagledere og HR-avdelinger. COPPER-malen er utviklet for ingeniørfaglige miljøer og gir den strukturerte, presise presentasjonen som bransjens standarder krever.
Var dette CV-eksemplet nyttig?
Vurder dette eksemplet for å hjelpe oss med å lage bedre innhold.
4.8 gjennomsnitt fra 91 vurderinger