LinkedIn eller CV: hva norske arbeidsgivere faktisk ser på

Du har en CV liggende i en Word-fil, en LinkedIn-profil du sist rørte da du byttet jobb, og kanskje en gammel CV hos Nav som du tror ligger og jobber for deg i bakgrunnen. Spørsmålet som går igjen: holder det med LinkedIn, eller må du fortsatt sende inn CV?

Svaret er at de to gjør helt ulike jobber. Og den ene av dem har blitt viktigere det siste året, fordi en tredje kanal forsvant uten at særlig mange fikk det med seg.

Nav-CV-en du kanskje regner med, finnes ikke lenger

I mange år kunne du legge inn CV på arbeidsplassen.no og gjøre deg synlig for arbeidsgivere som lette etter kandidater. Den muligheten er borte. På arbeidsplassen.no står det nå rett ut at CV-tjenesten ble lagt ned 1. oktober 2025, og Nav viser videre til CV-løsningen til Europass som et gratis alternativ.

Er du registrert arbeidssøker med oppfølging fra Nav, ligger CV-en din fortsatt tilgjengelig på nav.no/min-cv. Men den er delt med Nav så lenge du er registrert, ifølge Navs egen beskrivelse av tjenesten. Den er altså et arbeidsverktøy mellom deg og veilederen din, ikke en database arbeidsgivere blar i.

Konsekvensen er verdt å ta inn over seg: den passive kanalen der en norsk arbeidsgiver kunne snuble over profilen din uten at du hadde søkt på noe, er ikke lenger Nav sin. Da står du igjen med to flater. Den ene sender du selv inn. Den andre ligger åpent, og blir søkt i.

To flater, to helt ulike oppgaver

CV-en er dokumentet du leverer i en konkret prosess. Den havner i et rekrutteringssystem sammen med søknaden og blir lest av noen som har en bestemt stilling å fylle. Webcruiter fra Talentech, som selskapet selv beskriver som Norges mest brukte rekrutteringsløsning gjennom mer enn 15 år og markedsleder blant offentlige virksomheter, er systemet du møter i store deler av stat og kommune. Nav skriver på sine sider om søknaden og CV-en at begge deler skal være "tilpasset jobbannonsen og jobben du søker på". Det er hele styrken til CV-en: du kan skrive den om for hver eneste utlysning.

LinkedIn-profilen er det motsatte. Du har én, og alle ser den samme, enten det er en rekrutterer i Bergen, en tidligere kollega eller sjefen din. Den kan ikke spisses mot én utlysning. Til gjengjeld ligger den ute hele døgnet og kan finnes av folk som ikke har publisert noen stilling ennå. NTNU Karriere er tydelige på hva som skal til for at det skal fungere: "Opprett en LinkedIn-profil, følg relevante bedrifter og vis engasjement innen fagområdet ditt."

Enkelt sagt: LinkedIn skaffer deg samtalen. CV-en avgjør om samtalen fører til intervju.

Hva hører hjemme hvor

Det du bør legge i CV-en, og bare der:

• Nøyaktige perioder, stillingstitler og arbeidsgivere, i omvendt kronologisk rekkefølge
• Tall og resultater knyttet til den ene stillingen du søker på
• Formelle papirer som autorisasjonsnummer i HPR for helsepersonell, fagbrev, førerkortklasser og kursbevis
• Referanser, eller en linje om at de oppgis på forespørsel

Det du bør legge på LinkedIn, og som gjør lite nytte i CV-en:

• En overskrift som sier hva du kan, ikke bare hva du heter og hvor du jobber
• En "Om"-tekst skrevet i jeg-form, som tåler å bli lest av folk i flere bransjer
• Anbefalinger fra tidligere ledere og kolleger
• Innlegg og kommentarer som viser at du følger med i faget ditt

Det som må stemme overens begge steder: årstall, titler og arbeidsgivere. En rekrutterer som ser at CV-en oppgir "prosjektleder fra 2022" mens LinkedIn sier "koordinator fram til 2024", kommer til å spørre om det i intervjuet. Det er en dårlig måte å bruke de første fem minuttene på.

Samme erfaring, to formuleringer

Ta Kristine, 34 år, logistikkoordinator hos en grossist i Drammen. Hun vil over i en innkjøpsrolle. Her er den samme erfaringen skrevet for begge flater.

LinkedIn-overskrift:

Logistikkoordinator med ansvar for leverandøroppfølging og innkjøp av forbruksvarer

LinkedIn, "Om"-teksten:

Jeg jobber med vareflyt og leverandører i dagligvarehandelen, og trives best der innkjøp møter praktisk logistikk. De siste tre årene har jeg hatt ansvar for leverandørdialogen på forbruksvarer, forhandlet årsavtaler og fulgt opp leveringspresisjon. Jeg er nysgjerrig på roller innen innkjøp og kategoristyring i Oslo-området eller på Østlandet ellers.

CV-en, nøkkelkvalifikasjoner rettet mot en innkjøpsstilling:

Logistikkoordinator med tre års erfaring fra leverandøroppfølging og avtaleforhandling i dagligvare. Har forhandlet 14 årsavtaler og hentet ut 6 prosent lavere innkjøpspris på forbruksvarer i 2025. Erfaren bruker av SAP og Excel på avansert nivå.

Legg merke til forskjellen. LinkedIn-teksten er skrevet for et bredt publikum og sier hvor hun vil. CV-teksten er skrevet for én utlysning, i tredje person, med tall.

Og her er en punktlinje fra arbeidserfaringen, før og etter:

Før: Ansvar for innkjøp og kontakt med leverandører.

Etter: Forhandlet årsavtaler med 14 leverandører og reduserte innkjøpsprisen på forbruksvarer med 6 prosent i 2025.

Den første linjen beskriver en stillingsinstruks. Den andre beskriver en person som har gjort noe. Gå gjennom hele CV-en med den forskjellen i bakhodet, så gjør du mer for søknaden din enn noen LinkedIn-oppdatering kan.

Slik lar du deg finne uten at sjefen merker det

Dette er den delen folk kvier seg mest for. LinkedIn har en innstilling for å fortelle at du er åpen for nye jobbmuligheter, og ifølge LinkedIns egen brukerstøtte kan du velge mellom å vise det til alle medlemmer eller bare til rekrutterere. Velger du alle, får profilbildet ditt en ramme. Velger du bare rekrutterere, er det synlig for dem som bruker LinkedIn Recruiter. LinkedIn skriver samtidig at de forsøker å skjerme deg fra Recruiter-brukere i din egen bedrift, men at de ikke kan garantere det. Jobber du i et hus med egen rekrutteringsavdeling, er det verdt å vite.

Den norske fellen ligger et annet sted, nemlig i offentlig sektor. Søker du en stilling i stat eller kommune, skal det settes opp en offentlig søkerliste etter søknadsfristen med navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune, etter offentleglova § 25. Du kan be om å bli unntatt, men etter samme bestemmelse må grunnen din veie tyngre enn hensynet til offentlighet, og jo viktigere stillingen er, desto mer skal det til. Blir anmodningen avslått, skal du varsles og få mulighet til å trekke søknaden. Statens personalhåndbok, som ligger fritt tilgjengelig på Lovdata, går gjennom reglene i detalj.

Med andre ord: du kan holde jobbsøkingen diskré på LinkedIn, men i det øyeblikket du sender inn en søknad til en kommune, kan navnet ditt havne på en liste hvem som helst kan be om innsyn i. Det er ikke et argument mot å søke. Det er et argument for å vite det på forhånd.

Når er LinkedIn verdt tiden, og når er den ikke det

Det avhenger av yrket ditt. Navs bedriftsundersøkelse for 2026, der 13 119 offentlige og private virksomheter svarte, anslår at norske virksomheter mangler 34 000 personer. Størst er mangelen innen helse, pleie og omsorg med 9 200 personer, deretter industriarbeid med 5 750 og bygg og anlegg med 4 750.

I yrker med den typen mangel blir folk oppsøkt. Men kanalen varierer. Sykepleiere og helsefagarbeidere blir i praksis rekruttert gjennom utlysninger i kommunale portaler og Webcruiter, ikke gjennom LinkedIn-søk. Er du utvikler, prosjektleder, selger eller jobber med marked og kommunikasjon, er bildet et helt annet, og en tynn LinkedIn-profil koster deg samtaler du aldri får vite at du gikk glipp av.

Enkel tommelfingerregel: krever yrket ditt autorisasjon eller fagbrev, bruk mesteparten av tiden på CV-en og på å søke aktivt. Er yrket ditt et der folk skifter jobb gjennom nettverk, gi LinkedIn en time i måneden.

Én kveld, tre oppgaver

Har du to timer i kveld, bruk dem sånn:

1. Førti minutter på CV-en. Skriv om nøkkelkvalifikasjonene til den stillingen du faktisk skal søke på, og gjør om minst tre punktlinjer fra oppgavebeskrivelse til resultat.
2. Tjue minutter på LinkedIn-overskriften og "Om"-teksten. Overskriften skal si hva du kan, ikke hvor du sitter.
3. Ti minutter på å sammenligne årstall og titler på de to, og rette det som spriker.

Resten av tiden bruker du på selve søknaden. Den er fortsatt det som avgjør om noen leser CV-en i det hele tatt.

Kort oppsummert

Nav-CV-en er ikke lenger en kanal arbeidsgivere søker i, og har ikke vært det siden 1. oktober 2025. LinkedIn er der du blir funnet og sjekket ut. CV-en er der du blir vurdert opp mot én konkret stilling, og den eneste av de to du kan skrive om for hver eneste utlysning. Gjør du bare én ting, gjør CV-en spissere. Gjør du to, sørg for at LinkedIn forteller den samme historien.

Vil du starte fra en struktur som allerede følger norsk praksis, kan du lage CV-en i Laddro og tilpasse den per stilling.